MNKOM Kronikk

Akademias publiseringspress hindrer ekte forskning.

Akademia slik det er i dag legger ikke opp til å stimulere forskning og ny kunnskap. Målet i dag er å publisere så mange artikler som mulig på kortest mulig tid, og dette må endres.

Akademia er nå fylt med forskere som skjuler resultater, utgir ufullstendige resultater og ellers forsøker å hindre andre forskere i å ha fremgang på et felles tema slik at ingen tar deres ”heder og ære”. Med heder og ære er det kun én ting vi mener, publiserte artikler. Akademia bryr seg ikke lenger om å fremme ny vitenskap, det som betyr noe er kun å produsere flest artikler i de største tidsskriftene, noe som fører til en kraftig stagnering i fremgangen til vitenskapen generelt. Vi må ha et oppgjør med akademia hvor vi fjerner publiseringspresset slik at forskerne kan fokusere på ny viten, ikke bare på antall artikler de produserer per år!

Forskning er ikke lik artikler

En kan tro at forskning og publiserte artikler er synonymer, men det er viktig å forstå at artikler er kun en presentasjon av en grunnforskning som kan ha vært arbeidet med i veldig lang tid. Et problem er at ikke all forskning umiddelbart kan presenteres, virkelig god forskning kan ta årevis å gjennomføre. Dagens systeme straffer forskere for å være nøyaktige og bruke god tid på forskningen, kan det ikke presenteres snarest er det ikke verdt å gjøre.

Redde for å gi andre idéer

Et annet problem som følger av publiseringspresset er at enkelte forskere vil gå aktivt inn for å ikke gi andre forskere idéer til videre forskning. I de siste månedene har jeg arbeidet med en artikkel sammen med mine veiledere, simuleringene har blitt kjørt, resultatene har blitt analysert og vi er i ferd med å finpusse på selve artikkelen. I løpet av denne prosessen har vi flere møter hvor vi diskuterer hva som skal presenteres i artikkelen og hva som ikke skal med.

For en tid tilbake var jeg på et av disse møtene med mitt siste utkast til artikkelen som mine veiledere så drøftet med meg. Det var her en del ting som måtte endres på og forbedres, men det var spesielt en kommentar jeg mottok som overrasket sterkt.

Seksjonen om fremtidig arbeid ble jeg bedt om å fjerne komplett, nettopp fordi mine veiledere følte at jeg kunne gi andre forskere, våre ”konkurrenter”, idéer slik at de kunne skrive artikler på dette. Jeg spurte så om vi hadde planer om å gjøre noen av disse forslagene selv i fremtiden? ”Nei, det har vi ikke. Men vi vil ikke gi andre gratis idéer.”

Denne holdningen viser det seg at flere i Akademia har, og at et miljø som egentlig burde oppfordre til kommunikasjon og deling av idéer heller vil skjule idéer fra hverandre.

Et ansvar å spre ny viten

Et motargument som kan presenteres er ”Er de flinke nok så kommer de frem til dette selv”, noe som er et alt for snevert syn på verden. Hvor mange ganger har ikke selv de flinkeste av oss hatt tanken ”Hvorfor tenkte ikke jeg på dette?” da noen andre fortalte om sin egen vinkling eller idé til en problemstilling?

Men har ikke vi som forskere et ønske, og et ansvar, om å spre så mye ny viten som mulig? Her har jeg personlig funnet et tilfelle hvor mitt og mine veilederes syn på forskning divergerer ekstremt, hvor store er mørketallene for andre stipendiater?

Publiseringspress, et internasjonalt problem

Det kan altså ikke benektes at fokuset til forskningen har I de siste tiårene skiftet seg bort fra å faktisk drive forskning, til å publisere flest artikler på kortest tid. Stadig ser vi da også at artiklene blir knappere og ofte leder opp til fortsettelses-artikler.

I et intervju med The Guardian I desember I fjor sa Peter Higgs, teoretikeren som forutså Higgsbosonets eksistens, følgende: “I wouldn't be productive enough for today's academic system”.

Det faktum at en av dagens mest innflytelsesrike forskere sier selv at han rett og slett ikke er “god nok” for dagens akademia burde vekke oppmerksomhet for det internasjonale akademia om at noe må gjøres!

En svunnen tid

Tiden da forskere kunne fokusere på forskning og et ønske om å finne ut hvordan verden faktisk fungerer er forbi. Dette er noe som må endre seg. Fortsetter akademia slik den gjør nå vil den til slutt svulme opp av tusenvis av uleste artikler som blir publisert hele tiden. Det konstante jaget etter å kun publisere kommer til, om ikke det allerde har, påvirke kvaliteten på forskningen, og vil etter hvert være såpass lav at hele akademia like gjerne kan skrotes.